Hvor dypt må stolpene til en levegg ned?

Under telegrensen der du bor: regn 80 cm som minimum i mildt kystklima, og 1,0–1,2 meter i innlandet og nordover. Legg 10–15 cm pukk i bunnen av hullet slik at vann dreneres bort i stedet for å samle seg under betongen. En tommelfingerregel i tillegg er at innspenningen skal være minst en tredjedel av den frie høyden over bakken.

Hvilken senteravstand skal jeg ha mellom leveggstolpene?

2,0 meter er standardvalget for en levegg på 1,8 meter høyde med 98×98 stolper. Du kan gå til 2,4 meter på en luftig spilevegg, men da bør fundamentet være støpt. Over 2,4 meter må du opp i 123×123 stolper — kraften per stolpe øker proporsjonalt med feltbredden.

Kan jeg bruke jordspyd i stedet for å støpe?

Til lave spilevegger under 1,2 meter i fast, steinfri grunn fungerer jordspyd godt og sparer deg for både graving og herdetid. Til en tett levegg i 1,8 meters høyde anbefaler vi støping — momentet nede blir for stort til at et spyd i løs jord holder stolpen i lodd over tid. I sandholdig grunn velger du uansett 900 mm-spydet framfor den korte varianten.

Hvor mange skruer trenger jeg til kledningen på en levegg?

To skruer per bord per rammebord. Med 48 mm brede spiler, 20 mm spalte og tre horisontale rammebord gir det rundt 90 skruer per løpemeter levegg. Skruen skal ha minst 30 mm feste inn i rammeverket, så til 19–21 mm spiler er 45–55 mm skrue riktig lengde.

Trenger jeg å søke kommunen om å sette opp levegg?

Normalt ikke, så lenge leveggen er maks 1,8 meter høy, maks 10 meter lang og står minst 1,0 meter fra nabogrensen — eller er under 5,0 meter og står inntil grensen. Men reguleringsplanen for eiendommen din kan sette strengere krav, særlig om siktsoner mot vei. Ring kommunen før du graver hvis du er i tvil.

Kan jeg bygge levegg direkte på terrassen min?

Ja, med stolpesko med bunnplate boltet ned — men bare hvis terrassen faktisk tåler det. Bjelkelaget må kunne ta opp veltemomentet, og det klarer et vanlig terrassebjelkelag sjelden i full leveggshøyde. Løsningen er å føre stolpene forbi terrassen ned til egne fundamenter i bakken, og la terrassebordene gå rundt dem.

Kunnskapsbank · 6. august 2026

Bygge levegg: stolper, beslag og innfesting som tåler vind

De fleste leveggene som blåser ned, gjør det ikke fordi treverket knakk. De velter fordi stolpefestet var dimensjonert som om veggen sto stille. En levegg på 1,8 × 4 meter fanger like mye vind som en liten seilduk, og hele den kraften ender i to eller tre punkter nede ved bakken.

Kort svar: 98×98 stolper, c/c 2 meter, og fundament under telen

For en vanlig levegg på 1,8 meter høyde er fasit i de fleste tilfeller: impregnerte stolper i 98×98 mm, senteravstand 2,0 meter, og fundament som går under telegrensen — 80 cm i mildt kystklima på Sørlandet og Vestlandet, 1,0–1,2 meter i innlandet og nordover.

Går du opp til 2,0 meter høyde eller senteravstand over 2,4 meter, skal du opp i 123×123 mm stolper. Tommelfingerregelen er at dobbelt så stort felt mellom stolpene gir dobbelt så stor kraft per stolpe, og at momentet nede ved bakken vokser med kvadratet av høyden. To meter er ikke ti prosent verre enn 1,8 — det er nærmere en fjerdedel verre.

Bruk 70×70 mm stolper kun til lave, luftige spilevegger under 1,2 meter. På en tett levegg i full høyde er 70-eren underdimensjonert, uansett hvor godt fundamentet er.

Regn på seilet før du regner på treet

En tett levegg overfører hele vindtrykket til stolpene. Et felt på 1,8 meter høyde og 2,0 meter bredde er 3,6 kvadratmeter flate. I en frisk kuling snakker vi om noen hundre kilo samlet kraft mot det ene feltet, og den kraften virker med en arm på nesten en meter over bakken.

Det er derfor innfestingen nede alltid er det svake leddet. Stolpen tåler bøyningen — det er festet i bakken som gir etter, enten ved at betongklumpen vipper i bløt jord, eller ved at beslaget bøyer seg der stolpen kommer ut av det.

Praktisk konsekvens: bruk pengene nede, ikke oppe. Et kraftigere beslag i 5–6 mm gods koster noen hundrelapper mer per stolpe enn et tynnplatebeslag, og det er der forskjellen mellom en levegg som står i tjue år og en som må rettes opp hver vår faktisk ligger.

Tett eller med spalter: spilene avgjør halve dimensjoneringen

En helt tett levegg gir maksimal skjerming rett bak veggen, men skaper også turbulens og et kraftig sug på baksiden. Et spilefelt med 15–20 prosent åpning bremser vinden nesten like godt over et større område, og reduserer kraften på konstruksjonen merkbart.

I praksis betyr det at en spilevegg med 20 mm spalte mellom 48 mm bord ofte klarer seg med ett hakk lettere fundament enn den tette varianten i samme høyde. Skal du ha levegg på en utsatt tomt ved sjøen eller på et flatt jorde, er spilevarianten nesten alltid det smarteste valget.

Vil du ha maksimal innsynsskjerming likevel, bygg tett nederst og luftig øverst. De øverste 40 centimeterne er der vinden tar hardest, og det er også den delen naboen sjelden ser gjennom uansett.

Fundament: nedstøping, H-anker, plate eller jordspyd

Nedstøpt stolpesko eller H-anker er standardløsningen når du støper nye punkter. H-ankeret felles inn i stolpeenden og gir en stiv, nesten usynlig innspenning — den beste stivheten per krone på en levegg. Grav hull på 25–30 cm diameter, legg 10–15 cm pukk i bunnen for drenering, og støp med tørrbetong til over telegrensen.

Har du ferdig betong, mur eller fjell fra før, bruker du stolpesko med bunnplate og ekspansjonsbolter. Da er det underlaget som må tåle momentet — fire bolter i en 15 cm tykk terrasseplate holder til en spilevegg, men ikke til en tett levegg i full høyde. Sjekk platetykkelsen før du regner den som fundament.

Jordspyd som slås ned uten graving er raskt og fristende, men hør etter hva du bygger: de fungerer godt til lave gjerder og spilevegger i fast, steinfri grunn, og dårlig til tette levegger i høyde. I løs eller sandholdig jord bør du uansett velge 900 mm-varianten framfor den korte, og heller gå på støping når veggen er tett.

Rammeverk og innfesting: hva som skal skrus og hva som skal boltes

Horisontale rammebord mot stolpe festes med vinkelbeslag med ribbe, ikke med to skruer skrått inn i endeveden. Skråskruing gir et feste som knirker seg løst over noen sesonger med vekslende fukt, mens vinkelbeslaget fordeler kraften over flere skruer og tar opp både trekk og skjær.

Bruk beslagskruer i beslaget — de er dimensjonert for hullene og skal fylle dem. Konstruksjonsskruer i 6,0×120 mm brukes der du skrur gjennomgående i selve rammeverket, for eksempel når to stolper skjøtes eller et bærende bord skal trekkes inn mot stolpen.

Der en levegg møter en eksisterende vegg, bod eller terrassekonstruksjon, går du opp til franske treskruer i 10 mm. Forbor med 6,5–7 mm i den delen skruen skal gjenge seg inn i, kjør inn med fastnøkkel eller pipe, og legg alltid en skive under hodet. En fransk treskrue som er kjørt inn uten forboring i tørt virke, sprekker treet like ofte som den holder.

Overflate og materialvalg — kyst mot innland

Alt som støpes ned eller står permanent i bakkenivå skal være varmforsinket, ikke elforsinket. Forskjellen er 6–10 ganger mer sink, og det er nettopp i overgangen jord/luft at korrosjonen går raskest fordi beslaget veksler mellom vått og tørt hele året.

Bor du mindre enn en mil fra sjøen og skruene er synlige i kledningen, går du på syrefast A4. Til selve stolpefestet er varmforsinket fortsatt riktig valg også ved kysten — det er godstykkelsen som gjør jobben der, og et syrefast beslag i samme dimensjon koster mange ganger mer.

Ikke bland varmforsinkede beslag med rustfrie skruer i fuktig miljø hvis du kan unngå det. Kontaktflaten mellom ulike metaller gir galvanisk korrosjon, og det er sinken som ofrer seg — altså akkurat det laget du betalte for.

Regelverket: 1,8 meter og en meter fra grensen

Levegg med høyde inntil 1,8 meter og lengde inntil 10 meter kan normalt settes opp uten søknad når avstanden til nabogrensen er minst 1,0 meter. Er leveggen kortere enn 5,0 meter, kan den plasseres helt inntil nabogrensen. Reglene ligger i byggesaksforskriften, og de gjelder bare så lenge kommuneplan eller reguleringsplan ikke sier noe annet for din eiendom.

Sjekk alltid reguleringsbestemmelsene før du graver. Mange boligfelt har egne bestemmelser om høyde, siktsoner mot vei og avstand til avkjørsel, og de går foran de generelle unntakene.

Uansett hva regelverket tillater: snakk med naboen først. En levegg som står lovlig, men som naboen ble overrasket over, er en dyrere levegg på sikt enn en telefon i forkant.

De fem feilene som velter levegger

For grunt fundament er nummer én. Telehiv løfter og vrir en stolpe som ikke står under telegrensen, og etter to vintre står veggen skjevt uansett hvor godt den er skrudd sammen. Nummer to er manglende drenering i bunnen av hullet — vann som blir stående under en støpt stolpesko fryser og jekker hele klumpen oppover.

Nummer tre er for stor senteravstand. Går du fra 2,0 til 3,0 meter mellom stolpene for å spare to stolper, øker kraften per stolpe med femti prosent, og du må da opp i både stolpedimensjon og fundament — det blir dyrere, ikke billigere. Nummer fire er tynnplatebeslag brukt der det trengs gods: en 2 mm stolpesko er laget for å holde stolpen på plass, ikke for å ta opp et moment fra en fire meter lang seilflate.

Nummer fem er kledning skrudd med for korte skruer. Bordene skal ha minst 30 mm feste inn i rammeverket, og på en levegg er det trekkraften i sug fra baksiden som river dem ut, ikke vekten. To skruer per bord per rammebord, ikke én i midten.

Ofte stilte spørsmål

Hvor dypt må stolpene til en levegg ned?: Under telegrensen der du bor: regn 80 cm som minimum i mildt kystklima, og 1,0–1,2 meter i innlandet og nordover. Legg 10–15 cm pukk i bunnen av hullet slik at vann dreneres bort i stedet for å samle seg under betongen. En tommelfingerregel i tillegg er at innspenningen skal være minst en tredjedel av den frie høyden over bakken.
Hvilken senteravstand skal jeg ha mellom leveggstolpene?: 2,0 meter er standardvalget for en levegg på 1,8 meter høyde med 98×98 stolper. Du kan gå til 2,4 meter på en luftig spilevegg, men da bør fundamentet være støpt. Over 2,4 meter må du opp i 123×123 stolper — kraften per stolpe øker proporsjonalt med feltbredden.
Kan jeg bruke jordspyd i stedet for å støpe?: Til lave spilevegger under 1,2 meter i fast, steinfri grunn fungerer jordspyd godt og sparer deg for både graving og herdetid. Til en tett levegg i 1,8 meters høyde anbefaler vi støping — momentet nede blir for stort til at et spyd i løs jord holder stolpen i lodd over tid. I sandholdig grunn velger du uansett 900 mm-spydet framfor den korte varianten.
Hvor mange skruer trenger jeg til kledningen på en levegg?: To skruer per bord per rammebord. Med 48 mm brede spiler, 20 mm spalte og tre horisontale rammebord gir det rundt 90 skruer per løpemeter levegg. Skruen skal ha minst 30 mm feste inn i rammeverket, så til 19–21 mm spiler er 45–55 mm skrue riktig lengde.
Trenger jeg å søke kommunen om å sette opp levegg?: Normalt ikke, så lenge leveggen er maks 1,8 meter høy, maks 10 meter lang og står minst 1,0 meter fra nabogrensen — eller er under 5,0 meter og står inntil grensen. Men reguleringsplanen for eiendommen din kan sette strengere krav, særlig om siktsoner mot vei. Ring kommunen før du graver hvis du er i tvil.
Kan jeg bygge levegg direkte på terrassen min?: Ja, med stolpesko med bunnplate boltet ned — men bare hvis terrassen faktisk tåler det. Bjelkelaget må kunne ta opp veltemomentet, og det klarer et vanlig terrassebjelkelag sjelden i full leveggshøyde. Løsningen er å føre stolpene forbi terrassen ned til egne fundamenter i bakken, og la terrassebordene gå rundt dem.