Delgjenget eller helgjenget skrue: når bruker du hva
Det glatte skaftet øverst på en skrue er ikke der for å spare stål — det er selve mekanismen som presser to trestykker sammen. Velger du feil, står bordet med en millimeterspalte som samler vann, eller beslaget sitter med halvparten av gjengegrepet det skulle hatt. Her er regelen, målene og de fem feilene som går igjen.
Kort svar: skal noe trekkes sammen, bruk delgjenget
Skal to deler presses mot hverandre — terrassebord ned på bjelke, kledning inn mot lekt, lekt mot stolpe, sviller mot underlag — bruker du delgjenget skrue. Ligger delene allerede tett, eller er det metall mot tre, bruker du helgjenget: beslag, hullplater, bjelkesko, skråskruing og innvendig innredning.
Testen tar to sekunder: kan det oppstå en luftspalte mellom de to delene når du skrur? Da trenger du delgjenget. Ligger platen eller beslaget allerede flatt inntil treverket og skal bare låses fast, tar du helgjenget.
Er du i tvil og jobber ute i tre-mot-tre, er delgjenget alltid det trygge valget. En delgjenget skrue kan i verste fall gi litt mindre gjengegrep enn nødvendig; en helgjenget skrue på feil sted kan aktivt dytte konstruksjonen fra hverandre.
Slik virker trekkeffekten — og slik ødelegger du den
På en delgjenget skrue går gjengene bare på den nederste delen. Det glatte skaftet roterer fritt i den øverste delen uten å gripe, gjengene trekker seg ned i den nederste, og skruehodet presser overdelen ned. Resultatet er klemkraft mellom delene — den samme effekten som når du strammer en bolt.
Griper gjengene i begge deler samtidig, mister du dette helt. Skruen skrur seg ned i underdelen like fort som den skrur seg gjennom overdelen, og delene blir liggende akkurat der de lå — inkludert eventuell spalte. Er overdelen litt skjev eller bordet litt skålet, jekkes den til og med fra hverandre. Det er dette som kalles jekking, og det er årsaken til spalter du ikke får bort uansett hvor hardt du drar til.
Konkret eksempel: 28 mm terrassebord på bjelke. En delgjenget terrasseskrue 5,0×60 har grovt regnet 35 mm gjengeparti og 25 mm glatt skaft — akkurat nok til at hele det glatte partiet dekker bordtykkelsen, og alle gjengene ligger nede i bjelken. Der har du full trekkeffekt.
Når helgjenget faktisk er riktig valg
Beslag mot tre er hovedtilfellet. En hullplate, et vinkelbeslag eller en bjelkesko ligger allerede stramt inntil treverket — det er ingen spalte å lukke. Da vil du ha maksimalt gjengegrep i de 30–40 millimeterne du har tilgjengelig, og hver millimeter glatt skaft er bortkastet kapasitet.
Skråskruing er det andre. Skrur du en lekt fast med 45 graders vinkel gjennom hjørnet, skal skruen holde i begge deler samtidig — nettopp det en delgjenget skrue er konstruert for å unngå. Samme logikk gjelder korte skruer under cirka 40 mm: der er det rett og slett ikke plass til et fornuftig glatt parti.
Innvendig gjelder det samme prinsippet. Sponplateskruer finnes både helgjengede og delgjengede, og det er ikke tilfeldig: helgjenget til lister, innredning og plate som allerede ligger an, delgjenget når du skal trekke to plane flater sammen.
Beslag: helgjenget, riktig hode og alle hullene
Bjelkesko, hullplater og vinkelbeslag skal ha korte, helgjengede beslagskruer eller kamsøm — typisk 5,0×40 — og de skal i alle hullene. Beslagets oppgitte kapasitet forutsetter at hvert hull er fylt. Å hoppe over annethvert hull «fordi det holder jo» halverer i praksis forbindelsen.
Ikke bruk terrasseskruer i beslag. To grunner: de er delgjengede, så du kaster bort 20–25 mm gjengegrep du ikke har råd til på så kort skrue, og senkehodet med freseribber passer ikke i et beslagshull. Hodet skal fylle hullet og ligge an mot platen, ikke bore seg gjennom den.
Lange treskruer i 6,0 mm har derimot sin plass i konstruksjon der to bjelkedeler skal trekkes sammen — for eksempel dobling av bjelker eller innfesting av utlekting. Der er delgjenget riktig igjen, fordi du faktisk skal presse to trestykker mot hverandre.
Gjengelengde og forankring: målene du trenger
Grunnregelen er at hele gjengepartiet skal ned i den nederste delen. Ender gjengene oppe i overdelen, har du mistet trekkeffekten uansett hva det står på pakken. Se på skruen før du skrur — det tar mindre tid enn å hente skrutrekkeren tilbake.
For forankringsdybde er tommelfingerregelen minst dobbelt så mye ned i underdelen som overdelen er tykk, og aldri under 30 mm. Praktisk betyr det: 21 mm kledning i lekt gir 4,5×60 eller 5,0×60, 28 mm terrassebord i bjelke gir 5,0×60 til 5,0×70, og 34 mm bord krever 70–75 mm skrue.
Franske treskruer (DIN 571) følger samme prinsipp i tyngre klasse: sekskanthode og et glatt skaft under hodet, så bolten trekker de to delene sammen når du strammer med fastnøkkel. En M10×100 gir omtrent 60 mm gjenge i underdelen. Disse skal alltid forbores — ett bor til det glatte skaftet gjennom overdelen, ett smalere til kjernediameteren i underdelen.
Fem feil som går igjen
Helgjenget skrue i terrassebord er den vanligste. Symptomet er en terrasse som knirker fra dag én og bord som aldri ligger helt an, selv om skruene sitter bunnsolid. Delgjenget for kort er nummer to: en 5,0×50 gjennom 34 mm bord ender med gjenger i selve bordet og samme resultat.
Nummer tre er manglende forboring i hardt virke eller nær endeved. Både del- og helgjengede skruer sprekker treet hvis du går inn mindre enn cirka 50–70 mm fra enden uten forboring — og en sprukket bordende holder ingen skrue uansett gjenging.
De to siste er blanding av overflater og for få skruer i beslag. Elforsinkede skruer i varmforsinkede beslag ute er tidsbegrenset moro, og et beslag med halvparten av hullene fylt er et halvt beslag. Ved kysten går du uansett på syrefast A4 i alt som er synlig og bærende.
Slik leser du pakken
Norske leverandører merker det som «delgjenget» eller «helgjenget» i spesifikasjonen, ofte forkortet til «del» og «hel» i produktnavnet. Er det ikke oppgitt, holder det å se på bildet: gjenger helt opp til hodet betyr helgjenget.
Ellers ser du etter freseribber under hodet — små vinger som freser plass til senkehodet så det synker pent ned uten å knuse fibrene. Voksbehandling reduserer friksjonen merkbart på lange skruer. Torx er standarden ute fordi drevet tåler momentet og lar deg få skruen ut igjen om fem år.
Sist: sjekk overflaten mot bruksstedet i samme slengen. Delgjenget eller helgjenget avgjør om forbindelsen blir stram i dag; A2, A4 eller varmforsinket avgjør om den fortsatt er stram om tjue år.
Ofte stilte spørsmål
- Kan jeg bruke helgjenget skrue i terrassen hvis jeg presser bordet ned mens jeg skrur?
- Det fungerer så lenge du holder trykket, men bare da. Idet du slipper, er det bare gjengefriksjonen som holder bordet nede, og treverket jobber seg gradvis opp igjen med fukt og temperatur. Bruk delgjenget terrasseskrue — det er hele grunnen til at de lages sånn.
- Hvor langt er gjengepartiet på en delgjenget treskrue?
- Grovt regnet 55–65 prosent av lengden. En 5,0×60 har typisk rundt 35 mm gjenge og 25 mm glatt skaft, en 6,0×120 rundt 70 mm gjenge. Målet er alltid det samme: det glatte partiet skal dekke tykkelsen på delen som skal trekkes ned.
- Er sponplateskruer delgjengede eller helgjengede?
- De finnes i begge varianter, og valget følger samme regel som ellers. Helgjenget til lister, innredning og plater som allerede ligger an mot underlaget; delgjenget når to flater skal trekkes stramt sammen. Uansett variant hører sponplateskruer hjemme innendørs — overflaten tåler ikke vær og impregnert virke.
- Hva bruker jeg til skråskruing?
- Helgjenget skrue. Ved skråskruing skal skruen ta grep i begge delene samtidig for å låse vinkelen, og et glatt skaft i den ene delen ville bare gitt slark. Forbor gjerne med et bor tilsvarende kjernediameteren når du skrur skrått nær en kant, ellers sprekker fiberen langs skruen.
- Hvorfor knirker terrassen selv om alle skruene sitter godt?
- Ni av ti ganger fordi det står igjen en spalte mellom bord og bjelke — enten fra helgjengede skruer, eller fra delgjengede som var for korte så gjengene endte i bordet. Bordet beveger seg mot bjelken og lager lyden. Sjekk et par skruer: får du trukket bordet merkbart ned med riktig skrue, er det spalten som er problemet.
- Må jeg forbore for delgjengede skruer?
- Ikke i vanlig gran og furu på flate flater — freseribbene og spissen ordner det selv. Forbor derimot alltid nærmere enn 50–70 mm fra en bordende, i hardved som eik og lerk, og for alle franske treskruer. Der bruker du to bor: ett til det glatte skaftet gjennom overdelen og ett til kjernediameteren i underdelen.





