Hvilket bor skal jeg bruke til en fransk treskrue 10 mm?

To bor. Gjennom delen som skal festes borer du 10 mm — et klaringshull i full skruediameter. I mottakerdelen borer du 6 mm, altså cirka 60 prosent av diameteren. I hardved eller tett limtre går du opp til 7 mm. Gjengehullet skal være minst like dypt som gjengepartiet på skruen.

Kan jeg bruke slagtrekker på franske treskruer?

Bruk den gjerne til å kjøre skruen mesteparten av veien inn på lavt turtall, men aldri til de siste omdreiningene. Slagtrekkeren gir ingen følelse for når gjengene i treverket er i ferd med å ryke, og et avrevet gjengehull kan ikke repareres — skruen må flyttes. Avslutt alltid med fastnøkkel eller momentnøkkel.

Hvor dypt må skruen stå i mottakerdelen?

Gjengepartiet bør stå minst seks ganger skruediameteren inn i mottakerdelen: 48 mm for en 8 mm skrue, 60 mm for en 10 mm og 72 mm for en 12 mm. Får du ikke den dybden fordi virket er for tynt, er fransk treskrue feil løsning — velg gjennomgående bolt i stedet.

Må jeg ha skive under hodet?

Ja, alltid. Sekskanthodet på en DIN 571 har liten anleggsflate, og uten skive graver det seg ned i treverket ved stramming. Da knuses fiberen under hodet, og forspenningen forsvinner så snart virket tørker. Skiven skal være i samme materiale som skruen — varmforsinket til varmforsinket, A4 til A4.

Er fransk treskrue sterk nok til rekkverk?

Ja, forutsatt riktig montering: to skruer per stolpe på tvers av fiberretningen, forboret med begge hull, skive under hodet og minst 60 mm gjengedybde i drageren. Har du tilgang fra begge sider, er gjennomgående bolt likevel det sterkere valget, fordi rekkverk får dynamisk last fra folk som lener seg mot det.

Hva er forskjellen på fransk treskrue og houtdraadbout?

Ingen — det er samme skrue under to navn. DIN 571 selges som fransk treskrue i Norge, houtdraadbout i Nederland og lag screw eller coach screw på engelsk. Ser du en av betegnelsene i en varekatalog, er det sekskanthodet treskrue med grovt gjenge du får.

Kunnskapsbank · 9. august 2026

Franske treskruer: når du bruker dem og slik monteres de riktig

Den franske treskruen er festemiddelet folk griper til når de ikke kommer til med mutter på baksiden — og den de oftest monterer feil. Nesten alle problemer med løse rekkverk, vaklende leveggstolper og sprukne bjelker kan spores til to ting: manglende forboring og en slagtrekker som fikk gjøre jobben ferdig. Her er hva skruen tåler, hvordan du borer, og når du burde valgt bolt i stedet.

Kort svar: fransk treskrue der du bare kommer til fra én side

Bruk fransk treskrue når du skal feste noe tungt i massivt trevirke og du kun har tilgang fra utsiden — stolpe mot bjelke, rekkverksstolpe mot terrassedrager, beslag mot limtre, feste av hengselplate i en kraftig grindstolpe. Har du tilgang fra begge sider, er gjennomgående bolt med skive og mutter alltid det sterkere valget.

Dimensjonen styres av hva som skal festes: 8 mm til beslag og lettere innfesting, 10 mm er arbeidshesten til rekkverk, levegg og stolpeinnfesting, og 12 mm til grindstolper, bæring og alt som får dynamisk last. Lengden velges slik at gjengepartiet står minst seks ganger skruediameteren inn i mottakerdelen — 60 mm for en 10 mm skrue, 72 mm for en 12 mm.

Og den viktigste regelen av alle: fransk treskrue skal alltid ha skive under hodet, og alltid forbores. Uten skive graver sekskanthodet seg ned i treverket og mister forspenning. Uten forboring sprekker virket langs fiberen, og en sprukken stolpe har ingen restkapasitet igjen.

Hva DIN 571 faktisk er — og dimensjonene du trenger

«Fransk treskrue» er handelsnavnet på DIN 571 — en skrue med sekskanthode og grovt treskruegjenge, uten drev i hodet. Du strammer den med fastnøkkel eller pipe, ikke med bits. På engelsk heter den lag screw eller coach screw, og i nederlandsk-produserte varekataloger dukker den opp som houtdraadbout. Alle er samme skrue.

Nøkkelvidden følger diameteren: 8 mm skrue har 13 mm nøkkelvidde, 10 mm har 17 mm, og 12 mm har 19 mm. Det er verdt å vite før du står i stigen — en 17 mm pipe er ikke det folk flest har i skuffen, og en skiftnøkkel som sklir runder av hodet på tredje omdreining.

På lengder over cirka 60–70 mm er skruen delgjenget: den har et glatt skaftparti nærmest hodet og gjenger på de ytterste to tredjedelene. Det er ikke en tilfeldighet. Det glatte partiet skal sitte i delen som skal klemmes fast, slik at gjengene bare griper i mottakerdelen og trekker de to delene sammen. Er skruen helgjenget, griper gjengene i begge deler samtidig, og da får du aldri klemkraft — bare to deler som henger side om side med en spalte imellom.

Forboring: to hull, ikke ett

Dette er punktet folk hopper over, og det er punktet som avgjør om festet holder. En fransk treskrue krever to ulike hull, boret med to ulike bor. Gjennom delen som skal festes bores et klaringshull i full skruediameter — 10 mm bor til en 10 mm skrue. Skruen skal gli fritt gjennom dette hullet uten å ta gjenger.

I mottakerdelen bores et gjengehull på cirka 60–70 prosent av skruediameteren. I gran og furu betyr det 5 mm bor til 8 mm skrue, 6 mm bor til 10 mm skrue og 7–8 mm bor til 12 mm skrue. Er du i hardved, eik, kebony eller tett limtre, går du til øvre ende av intervallet. Bor hullet minst like dypt som gjengepartiet er langt — en skrue som bunner i hullet strammer aldri ordentlig, og du merker det som et falskt moment rett før noe ryker.

Hold også avstand til kanter og endeved. Tommelfingerregelen er minst fem ganger skruediameteren fra endeved og minst fire ganger fra en langside — 50 mm og 40 mm for en 10 mm skrue. Skal du sette to skruer i samme fiberretning, hold minst ti diametere mellom dem, ellers river de ut samme fiberknippe.

Slik monteres den riktig, steg for steg

Start med å klemme delene sammen med tvinge før du borer. Skruen skal låse en forbindelse som allerede ligger tett — den er ikke et verktøy for å dra sammen to deler som står fra hverandre. Bruker du skruen som trekkinnretning, får du all kraften i gjengene, og gjenger i tre er ikke laget for det.

Bor klaringshull og gjengehull i én operasjon mens delene er klemt sammen, slik at hullene står i flukt. Tre på skiven, sett skruen i og skru den ned med drill på lavt turtall til hodet nesten er nede. Så bytter du til fastnøkkel eller momentnøkkel for de siste omdreiningene. Dette er hele hemmeligheten: siste kvart omdreining skal kjennes i hånda, ikke høres i slagtrekkeren.

En slagtrekker har ingen følsomhet i det avgjørende øyeblikket. Gjengene i tre gir ikke tydelig fra seg at de er i ferd med å ryke — de bare slutter å ta, og da har du et hull uten gjenger og ingen vei tilbake uten å flytte skruen. Går skruen tungt inn, ta den ut, drypp litt såpe eller voks på gjengene og prøv igjen. Aldri løs problemet med mer moment.

Fransk treskrue eller gjennomgående bolt?

Kort svar: har du tilgang fra begge sider, velg gjennomgående bolt. En låsebolt eller sekskantbolt med skive og mutter tar opp kraften mellom to stålskiver, og treverket blir bare klemt sammen. En fransk treskrue tar all uttrekkskraft i gjenger som står i tre — og tre er et materiale som krymper, svelger og gir etter over tid.

Forskjellen betyr mest i to situasjoner. Den ene er dynamisk last: rekkverk folk lener seg mot, grindstolper som får rykk hver gang porten smeller igjen, leveggstolper i vindkast. Den andre er tynne konstruksjoner der du uansett ikke får seks diametere gjengedybde — da er bolten det eneste som faktisk holder.

Der den franske treskruen virkelig kommer til sin rett, er innfesting i massivt eller limt virke som er for tykt til å bores gjennom, eller der baksiden er skjult av kledning. Sett to skruer per innfesting framfor én stor, plassert på tvers av fiberretningen. To 10 mm skruer med god innbyrdes avstand er nesten alltid bedre enn én 12 mm — du får dobbelt så mange fiberknipper i inngrep og et par som motvirker rotasjon.

Varmforsinket eller syrefast A4?

Alt som står ute året rundt skal minst være varmforsinket. Elforsinkede franske treskruer finnes, men de har 5–12 mikrometer sink mot varmforsinkingens 45–85, og de har ingenting å gjøre i impregnert virke: kobbersaltene i moderne trykkimpregnering spiser sinklaget innenfra og gir svarte skjolder rundt hodet i løpet av et par sesonger.

Bor du nærmere sjøen enn en mil, eller er innfestingen synlig og skal se pen ut i tjue år, gå til syrefast A4. Merkostnaden er reell på 12 mm, men det er én gang mot å demontere et rekkverk senere. Blander du materialer, husk at skiven skal være i samme materiale som skruen — en elforsinket skive under et A4-hode setter i gang galvanisk korrosjon i skiven, ikke i skruen.

Én praktisk advarsel om rustfrie franske treskruer: A2 og A4 er seigere, men har lavere vridningsfasthet enn varmforsinket stål. De tåler mindre moment før hodet vrir seg av. Forboringen er derfor ikke bare viktig i rustfritt — den er nødvendig, og gjengehullet bør ligge i øvre ende av intervallet.

Fem feil som gjør at festet ikke holder

Den vanligste er å droppe klaringshullet. Borer du bare ett hull i gjengediameter gjennom begge deler, griper gjengene i den fremre delen også, og de to delene blir aldri klemt sammen. Forbindelsen ser ferdig ut, men har en usynlig spalte som samler vann og gir bevegelse.

Nummer to er skrue uten skive. Nummer tre er å stramme til hodet synker ned i treverket — det er ikke tegn på god forspenning, det er tegn på at du har knust fiberen under hodet og at forspenningen forsvinner så snart treverket tørker. Nummer fire er å sette skruen for nær endeved, som gir en sprekk du kanskje ikke ser før andre vinter.

Den femte er å tro at jobben er ferdig ved montering. Trevirke krymper når det tørker ut, og en fransk treskrue som var stram i august kan ha mistet mye av forspenningen i mai. Gå over alle innfestinger med fastnøkkel etter første sesong, og deretter hver vår. Fem minutter med nøkkel er forskjellen på tjue år og fem.

Ofte stilte spørsmål

Hvilket bor skal jeg bruke til en fransk treskrue 10 mm?: To bor. Gjennom delen som skal festes borer du 10 mm — et klaringshull i full skruediameter. I mottakerdelen borer du 6 mm, altså cirka 60 prosent av diameteren. I hardved eller tett limtre går du opp til 7 mm. Gjengehullet skal være minst like dypt som gjengepartiet på skruen.
Kan jeg bruke slagtrekker på franske treskruer?: Bruk den gjerne til å kjøre skruen mesteparten av veien inn på lavt turtall, men aldri til de siste omdreiningene. Slagtrekkeren gir ingen følelse for når gjengene i treverket er i ferd med å ryke, og et avrevet gjengehull kan ikke repareres — skruen må flyttes. Avslutt alltid med fastnøkkel eller momentnøkkel.
Hvor dypt må skruen stå i mottakerdelen?: Gjengepartiet bør stå minst seks ganger skruediameteren inn i mottakerdelen: 48 mm for en 8 mm skrue, 60 mm for en 10 mm og 72 mm for en 12 mm. Får du ikke den dybden fordi virket er for tynt, er fransk treskrue feil løsning — velg gjennomgående bolt i stedet.
Må jeg ha skive under hodet?: Ja, alltid. Sekskanthodet på en DIN 571 har liten anleggsflate, og uten skive graver det seg ned i treverket ved stramming. Da knuses fiberen under hodet, og forspenningen forsvinner så snart virket tørker. Skiven skal være i samme materiale som skruen — varmforsinket til varmforsinket, A4 til A4.
Er fransk treskrue sterk nok til rekkverk?: Ja, forutsatt riktig montering: to skruer per stolpe på tvers av fiberretningen, forboret med begge hull, skive under hodet og minst 60 mm gjengedybde i drageren. Har du tilgang fra begge sider, er gjennomgående bolt likevel det sterkere valget, fordi rekkverk får dynamisk last fra folk som lener seg mot det.
Hva er forskjellen på fransk treskrue og houtdraadbout?: Ingen — det er samme skrue under to navn. DIN 571 selges som fransk treskrue i Norge, houtdraadbout i Nederland og lag screw eller coach screw på engelsk. Ser du en av betegnelsene i en varekatalog, er det sekskanthodet treskrue med grovt gjenge du får.