Gjerde mot hjort og rådyr: høyde, netting og forankring
De fleste viltgjerder som svikter, svikter ikke fordi de er for lave — de svikter i de nederste ti centimeterne. Hjort og rådyr løser problemet på hver sin måte, og et gjerde som bare tar høyde for det ene slipper det andre inn. Her er dimensjonene som faktisk fungerer, og festemidlene som holder dem på plass.
Kort svar: 2,0 meter mot hjort, 1,5 meter mot rådyr — og helt tett nede
Skal gjerdet holde hjort ute, må det være 2,0 meter høyt. Skal det holde rådyr ute, holder 1,5–1,6 meter i høyde — men da må nettingen ligge helt inntil bakken hele veien. Har du begge artene i området, som de fleste har fra Agder til Trøndelag, bygger du 2,0 meter og tetter nede. Da er du ferdig med problemet én gang.
Veimyndighetenes viltgjerder langs europaveiene ligger typisk på 2,0–2,5 meter, der de høyeste er dimensjonert for elg. Skal du sikre mot elg på egen eiendom, regn 2,4 meter som minimum — en elg som virkelig vil over, tar 2,0 meter uten å bremse.
Merk at høyden måles fra bakken der den er lavest, ikke der stolpen står. Et gjerde som er 2,0 meter ved stolpen og 1,7 meter over en søkk midt i feltet, er et 1,7-metersgjerde. Hjorten finner søkket.
Hjorten hopper, rådyret kryper
Hjort er en hopper. Den vurderer hinderet, tar sats og går over, og den klarer godt over halvannen meter fra stillestående. Derfor er høyde det eneste som virker mot hjort — masketetthet og forankring nede betyr lite når dyret aldri berører gjerdet.
Rådyret gjør motsatt. Det er lite, smidig og foretrekker å presse seg under eller gjennom framfor å hoppe. Et rådyr kommer seg gjennom en åpning på rundt 20 centimeter, og det bruker gjerne den samme passasjen hver kveld til den er tråkket bred. Derfor er de nederste 30 centimeterne av viltgjerdet den viktigste delen av hele konstruksjonen.
Praktisk konsekvens: bruk penger på høyde der du har hjort, og bruk tid på bakkekontakt der du har rådyr. Har du begge, må du gjøre begge deler — det er ingen snarvei som dekker halvparten.
Nettingtype: gradert nodenett, ikke vanlig flettverk
Riktig netting til viltgjerde er nodenett — også kalt knutenett eller viltnett — med gradert maskeåpning. Maskene er tette nederst og åpner seg oppover. En typisk betegnelse er 200/22/15: 200 centimeter høyde, 22 horisontale tråder og 15 centimeter mellom de vertikale trådene.
Grunnen til graderingen er praktisk. Nede skal maskene være så tette at verken rådyrkalv eller hare kommer gjennom — sikt på under 5 centimeter i de nederste radene. Oppe kan maskene være åpne, fordi det eneste som skal stoppes der er et helt dyrekropp. Samtidig blir gjerdet lettere og billigere enn om hele høyden var tettmasket.
Vanlig hønsenetting eller flettverksgjerde egner seg dårlig. Flettverk har for stor og for jevn maske, og den tynne tråden tåler dårlig at en hjort kjører inn i den. Nodenett har tykkere tråd i topp- og bunntråden nettopp fordi det er de to som tar strekket.
Stolper: dimensjon, avstand og strekkstolper
Til et 2-metersgjerde trenger du stolper på minst 3,0 meter når de skal ned i bakken: cirka 0,8–1,0 meter under bakken og 2,0 meter over. Rundstolpe i impregnert virke, minimum 100 millimeter diameter, er standarden. Til strekkstolper og hjørner går du opp til 125–150 millimeter.
Avstanden mellom vanlige mellomstolper kan være 4–5 meter når nettingen er ordentlig strammet — det er strekket i topp- og bunntråden som bærer gjerdet mellom stolpene, ikke stolpene selv. Blir avstanden større, får du hengekøye mellom stolpene, og en hengekøye er en invitasjon.
Strekkstolpe settes hver 50–70 meter på rett strekk, ved hvert retningsskifte over cirka 15 grader, og på markerte koller og søkk. Strekkstolpen må skråstives begge veier langs gjerdelinjen, ellers vandrer den den dagen du strammer trådene. Vil du unngå graving og nedstøping helt, kan jordspyd med firkantholder brukes til mellomstolpene — men strekkstolpene bør fortsatt ned i bakken.
Forankring mot bakken — delen folk hopper over
Nettingen skal ligge an mot bakken hele veien, ikke bare der terrenget er flatt. I praksis betyr det at du følger terrenget med bunntråden og fester nettingen ned i alle søkk. Grunnpinner på 400–600 millimeter, slått ned over bunntråden med 1,5–2 meters mellomrom der terrenget er ujevnt, løser dette raskt og er lett å justere senere.
Der du har grevling, rev eller mye rådyr som graver, kan du brette de nederste 20–30 centimeterne av nettingen utover langs bakken og legge torv eller stein over. Dyret graver der det møter gjerdet, treffer netting under seg og gir opp. Denne L-forankringen er mer effektiv enn å grave nettingen loddrett ned, og den er langt mindre arbeid.
Ikke la bunntråden henge i luften over stein og røtter i påvente av at «det ordner seg». Det gjør det ikke — det blir passasjen. Bruk ti minutter ekstra per hundre meter på å pinne ned, så slipper du å lete etter hullet i august.
Feste netting til stolpene: kramper, stramming og rekkefølge
Netting festes til trestolper med U-kramper. Til nodenett med 2,5–3,0 millimeter tråd passer U-krampe 3,00×30 millimeter godt. Varmforsinket er et minimum ute; ved kysten bør du vurdere rustfritt, for krampene sitter i gjennomvått impregnert virke hele året.
Slå aldri krampen helt inn. La det stå igjen 1–2 millimeter klaring så tråden kan bevege seg sidelengs i krampen. Et gjerde som er kramplet fast i hver eneste stolpe kan ikke fordele strekket, og da ryker tråden ved første stolpe som får en påkjørsel eller et snøras over seg. Slå krampen inn på skrå i forhold til treets fiberretning, så sprekker ikke stolpen.
Rekkefølgen som sparer mest tid: sett strekkstolper og hjørner først, monter og stram topptråd og bunntråd med trådstrammer, heng nettingen på trådene, og krampl den til mellomstolpene helt til slutt. Strammer du nettingen etter at alt er kramplet fast, får du bare skjeve masker og et gjerde som buler.
Snø, tele og årlig ettersyn
Snø er den største belastningen på et viltgjerde i Norge. Fokksnø som legger seg mot nettingen kan gi flere hundre kilo per felt, og der snøen legger seg dypt nok, går dyrene rett og slett over gjerdet på skaren. Har du kjente fonnpunkter langs gjerdelinjen, er det der du bør sette ekstra stolper eller vurdere en lokalt høyere seksjon.
Telen løfter stolper og grunnpinner. Regn med at du hvert år må slå ned igjen noen pinner og etterstramme et par trådstrammere om våren. En trådstrammer per tråd per strekk mellom to strekkstolper er nok — du trenger ikke en per stolpe.
Sett opp en fast vårrunde: gå hele gjerdelinjen, se etter lys under bunntråden, kjenn på strammingen i topptråden, og se etter kramper som har vandret ut av stolpen. Femten minutter per hundre meter er nok, og det er billigere enn å oppdage i juli at rådyrene har hatt fri tilgang siden mai.
Grinder, passasjer og regelverk
Grinden er alltid det svakeste punktet. Den må ha samme høyde som gjerdet, og terskelen under grinden må være tettet — ellers har du bygget to meter gjerde med en rådyrpassasje midt på. Legg en støpt eller nedgravd terskel under grinden, eller monter en nettingskjørt som følger bakken.
Bruk aldri piggtråd i et viltgjerde. Det er forbudt etter dyrevelferdsloven å bruke piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel, og et viltgjerde med piggtråd er dessuten en effektiv dyrefelle: hjort som forsøker å hoppe over, blir hengende etter bakbeina i den øverste tråden.
Tenk også gjennom hvor dyrene skal gå i stedet. Et langt gjerde uten passasjer flytter bare trekket til nabotomta eller ut i veien. Der gjerdet krysser et kjent vilttrekk, er et lavere parti eller en åpning bedre både for dyrene og for gjerdets levetid — det er der påkjørslene og skadene på nettingen ellers kommer.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor høyt må gjerdet være for å stoppe rådyr?
- 1,5–1,6 meter er nok i høyde, forutsatt at nettingen ligger tett mot bakken hele veien. Rådyr hopper sjelden over når de kan gå under, så det er bunnen og ikke toppen som avgjør. Har du hjort i samme område, må du opp i 2,0 meter.
- Kan jeg bruke vanlig flettverksgjerde mot hjort?
- Det frarådes. Flettverk har for stor og for jevn maske nede, og tråden er for tynn til å tåle at et voksent dyr treffer gjerdet. Gradert nodenett med tykk topp- og bunntråd er laget for nettopp denne belastningen og koster ikke vesentlig mer per meter.
- Hvor tett skal viltgjerdestolpene stå?
- 4–5 meter mellom mellomstolpene når topp- og bunntråd er ordentlig strammet, og strekkstolpe hver 50–70 meter samt i alle retningsskifter. Blir avstanden større enn 5 meter, henger nettingen ned mellom stolpene og mister effekt i bunnen.
- Må nettingen graves ned?
- Nei, i de fleste tilfeller ikke. Å brette de nederste 20–30 centimeterne utover langs bakken og legge stein eller torv over, gir bedre effekt mot graving enn å grave nettingen loddrett ned — og det er langt mindre arbeid. Der terrenget er jevnt, holder det med grunnpinner over bunntråden.
- Hvorfor skal ikke krampene slås helt inn?
- Fordi tråden må kunne bevege seg sidelengs i krampen så strekket fordeles over flere felt. Sitter tråden bom fast i hver stolpe, tar den ene stolpen hele støtet ved en påkjørsel eller snølast, og tråden ryker. La det stå 1–2 millimeter klaring.
- Hvor lenge holder et viltgjerde?
- Med impregnerte stolper, varmforsinket nodenett og varmforsinkede kramper er 20–25 år realistisk i innlandet. Ved kysten kutter saltet levetiden på festemidlene først — der lønner det seg å gå opp til rustfrie kramper selv om stolper og netting er de samme.