Hvor mye tåler én 5×60 treskrue i en stolpe?

Med cirka 35 mm gjenge i virket blir karakteristisk uttrekkskraft rundt 1750 N, altså omtrent 175 kilo. Som vedvarende, praktisk last bør du dele på tre og regne 55–60 kilo per skrue. I skjær, altså med lasten på tvers av skaftet, holder samme skrue to til tre ganger så mye.

Holder det å skru i endeved hvis jeg bare bruker lang nok skrue?

Nei. Uttrekk i endeved faller til under halvparten av uttrekk på tvers av fibrene, og verdien er mye mer variabel — den avhenger av hvor skruen treffer mellom årringene. Lengde kompenserer ikke for retningen. Bruk et vinkelbeslag som overfører lasten til skjær i sidevirket i stedet.

Er franske treskruer sterkere enn vanlige treskruer?

Ja, vesentlig, men først og fremst fordi de er tykkere og har grovere gjenge. En 10×80 fransk treskrue med 60 mm i virket gir rundt 6000 N karakteristisk uttrekk, altså cirka tre ganger en 6,0×120. Til gjengjeld må de forbores, og de krever fastnøkkel eller pipe — de skrus ikke med drill.

Kan jeg bruke terrasseskruer i bjelkesko og vinkelbeslag?

Nei. Beslagene er dimensjonert med en bestemt ankerskrue i hullene, og kapasiteten som er dokumentert for beslaget gjelder bare med den. Terrasseskruer er delgjengede, ofte hardere og har tynnere kjerneparti, og oppfører seg sprøtt i skjær. Bruk ankerskruene beslagsystemet er beregnet for.

Dobler jeg kapasiteten ved å bruke dobbelt så mange skruer?

Ikke helt. Eurokode 5 regner et effektivt antall skruer lik antallet opphøyd i 0,9 for uttrekk, fordi lasten aldri fordeler seg helt jevnt. Ti skruer gir kapasitet som cirka åtte, tjue som cirka fjorten. Det er fortsatt den beste måten å øke kapasiteten på, men regn med litt svinn — og pass på minsteavstandene, ellers sprekker virket i stedet.

Kunnskapsbank · 12. august 2026

Hvor mye holder en treskrue? Uttrekkskraft og skjærkraft forklart

«Holder den?» er det vanligste spørsmålet på byggeplassen, og det vanligste svaret er et skuldertrekk. Men uttrekkskraften til en treskrue lar seg faktisk regne på baksiden av en materialliste, med to tall du allerede har: diameteren og hvor mange millimeter gjenger som står i virket som skal holde igjen. Her er regelen, tallene bak den, og hvor stor sikkerhetsmargin du bør legge inn før du henger noe i den.

Kort svar: 10 × diameter × gjengelengde — delt på tre

For gran og furu gjelder overslaget F = 10 × d × l, der d er skruediameteren i millimeter, l er gjengelengden som står i det underliggende virket, og F er karakteristisk uttrekkskraft i newton. En 5,0×60 skrue som står 35 mm ned i bjelken gir 10 × 5 × 35 = 1750 N, altså rundt 175 kilo. En 6,0×120 med 60 mm gjenge i stolpen gir 3600 N, cirka 360 kilo.

Det tallet er ikke det du skal belaste skruen med. Del på tre. Da lander 5,0×60 på omtrent 55–60 kilo og 6,0×120 på rundt 120 kilo som vedvarende, trygg last per skrue — forutsatt at skruen sitter på tvers av fiberretningen i friskt, tørt virke og at ingenting sprakk under iskruingen.

Overslaget er til å dimensjonere hyller, redskapsoppheng, festeplater og leveggbeslag med. Det er ikke dokumentasjon. Skal skruen bære en bærende konstruksjon, et rekkverk som er en personsikkerhetsdetalj, eller noe som skader folk hvis det slipper, må du hente kapasiteten fra produsentens ETA-dokument og regne etter Eurokode 5 — eller la en konstruktør gjøre det.

Uttrekk og skjær er to helt forskjellige krefter

Uttrekk er aksial last: kraften trekker skruen rett ut langs sin egen akse. Typiske tilfeller er en hengselplate skrudd flatt på en stolpe der grindvekten prøver å vippe platen av, en takkrok med noe tungt hengende i, eller vindsug som suger en leveggplate utover.

Skjær er tverrkraft: lasten står vinkelrett på skrueskaftet, som når et bjelkesko eller et vinkelbeslag overfører etasjelast, eller når to lekter forskyves mot hverandre. Samme skrue holder typisk to til tre ganger mer i skjær enn i uttrekk, fordi kapasiteten da handler om hvor mye tre som ligger og trykker mot skaftet, ikke om hvor godt gjengene griper.

Derfor er den viktigste designbeslutningen ofte ikke hvilken skrue du velger, men hvordan du snur forbindelsen. Får du lasten over fra uttrekk til skjær — ved å legge inn et vinkelbeslag i stedet for å skru rett i endeved — dobler eller tredobler du kapasiteten uten å kjøpe noe større. Står skruen i kombinert last, er kravet i Eurokode 5 at summen av kvadratene av utnyttelsesgradene i uttrekk og skjær skal være under 1,0.

Slik regner du uttrekkskraften — og hva som teller som gjengelengde

Tallet 10 i regelen er uttrekksparameteren f_ax, oppgitt i newton per kvadratmillimeter gjengeflate. For gran og furu med karakteristisk densitet rundt 350 kg/m³ ligger produsentenes ETA-verdier typisk mellom 10 og 12 N/mm². Parameteren skalerer med densiteten opphøyd i 0,8, så lerk og eik gir merkbart mer, mens lett, kvistfri gran gir litt mindre. Impregnert furu oppfører seg som vanlig furu — impregneringen endrer korrosjonsbildet, ikke holdet.

Bare gjenger som står i det virket som skal holde igjen, teller som l. Glatt skaft teller ikke. Gjenger i det øverste bordet, det som skal trekkes ned, teller heller ikke — de bidrar tvert imot til å motarbeide sammentrekkingen, som er hele grunnen til at delgjengede skruer finnes. En 6,0×120 gjennom en 45 mm lekt har derfor 75 mm igjen på undersiden, og hvis 15 mm av det er skaft, er l = 60 mm.

Minimumskravet i Eurokode 5 er at gjenget del skal stå minst 6 × diameteren inn i det bærende virket. For en 6 mm skrue betyr det minst 36 mm gjenger; under det kan du ikke regne kapasitet i det hele tatt. I endeved faller uttrekket til under halvparten, og i praksis bør du ikke regne med noe som helst der — endevedsfeste er for posisjonering, ikke for last.

Fra regnet tall til det du faktisk tør henge i skruen

En karakteristisk verdi er en 5-prosentil fra korttidsforsøk i laboratorium: 95 av 100 prøver holdt minst så mye, i tørt virke, med perfekt iskruing, under en last som sto på i minutter. Ingen av de forutsetningene gjelder helt på en hyttevegg.

Eurokode 5 tar hånd om dette med to faktorer. Materialfaktoren for forbindelser er 1,3, og modifikasjonsfaktoren k_mod for vedvarende last i klimaklasse 2 og 3 ligger på 0,6–0,7. Til sammen halverer de omtrent den karakteristiske verdien. Deretter kommer det som ikke står i formelen: tre kryper under langvarig strekk, fuktvandring får gjengene til å arbeide seg løsere gjennom årstidene, og få skruer sitter like pent som i et laboratorium.

Derfor er å dele på tre en fornuftig praktisk regel for permanent oppheng. Skal lasten være kortvarig og du kan se på skruen mens den står i bruk, kan du krype ned mot en faktor to. Skal den bære noe som er farlig når det faller, hører den ikke hjemme i et overslag i det hele tatt.

Skjærkapasitet: derfor har bjelkesko mange små hull

I skjær kollapser en skrueforbindelse på en av to måter: enten knuses treverket under skaftet slik at skruen tipper, eller skaftet bøyer seg og danner flyteledd i stålet. Hvilken av dem som inntreffer først avhenger av forholdet mellom skruediameter, tykkelsen på det den går gjennom, og hvor dypt den står — det er dette Johansen-teorien i Eurokode 5 regner ut.

Praktisk landing: en 5 mm ankerskrue gjennom et 2 mm varmforsinket beslag og inn i C24-virke ligger typisk på 1,5–2,5 kN karakteristisk per skrue, en 6 mm på 2,5–3,5 kN. Det er grunnen til at et bjelkesko har tjue små hull i stedet for fire store: mange små fester i skjær gir mer kapasitet per krone og fordeler trykket over mer treverk enn noen få kraftige.

Ikke bytt ut ankerskruene i et beslag med noe annet. Hullene er hullet for en bestemt diameter, og lange terrasseskruer eller franske treskruer med tynt kjerneparti er ofte hardere og sprøere i skjær enn ankerskruen som fulgte med systemet. En herdet skrue som knekker gir ingen forvarsel — en som bøyer seg, gjør det.

Fem ting som flytter tallet mest i praksis

Innskruingsdybden er den eneste variabelen du får gratis. Å gå fra 6,0×100 til 6,0×140 i samme stolpe koster noen kroner og gir 40 prosent mer uttrekk. Å gå fra 5 mm til 6 mm diameter gir 20 prosent. Lengde slår tykkelse nesten alltid.

Sprekker nuller ut regnestykket. Minsteavstandene fra spikerreglene i Eurokode 5, som gjelder for skruer opp til 6 mm skrudd uten forboring, er 10 × d mellom skruene langs fiberretningen, 5 × d til nærmeste kant og 15 × d til belastet endeved. For en 6 mm skrue: 60 mm, 30 mm og 90 mm. Skruer over 6 mm skal alltid forbores, og i tørt, hardt eller gammelt virke bør du forbore uansett diameter.

Fuktighet, antall og underlag avgjør resten. Skrur du i vått virke som siden tørker, faller uttrekket merkbart etter første sesong. Flere skruer gir mindre enn du tror: Eurokode 5 regner et effektivt antall lik antallet opphøyd i 0,9, så ti skruer i rekke gir kapasitet som cirka åtte. Og det hjelper ikke å regne på en 48 mm sperre hvis skruen i virkeligheten står i et 22 mm bord eller i plateunderlag — da er det underlaget, ikke skruen, som setter grensa.

Når skruen ikke er svaret

Trenger du mer enn cirka 2 kN vedvarende uttrekk i én innfesting, har du passert der treskruen er riktig verktøy. Da går du til gjennomgående bolt med skive og mutter på begge sider. En bolt tar ikke lasten i gjenger mot trefiber, men som trykk fra skiva mot treverket, og skiva sprer trykket over et areal du selv bestemmer størrelsen på.

Kommer du ikke til på baksiden, er fransk treskrue neste steg: DIN 571 i 10 eller 12 mm har et kraftig kjerneparti og grov gjenge som graver seg langt inn i massivt virke, og settes med fastnøkkel eller pipe i forboret hull. Den er den kraftigste enkeltinnfestingen du kan sette fra én side.

Det billigste grepet er likevel som regel et beslag. Et vinkelbeslag med ribbe eller en hullplate flytter lasten fra uttrekk til skjær, fordeler den på seks–tolv skruer i stedet for én, og gir en forbindelse som deformerer synlig før den slipper. En forbindelse som varsler er alltid bedre enn en som er marginalt sterkere.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye tåler én 5×60 treskrue i en stolpe?: Med cirka 35 mm gjenge i virket blir karakteristisk uttrekkskraft rundt 1750 N, altså omtrent 175 kilo. Som vedvarende, praktisk last bør du dele på tre og regne 55–60 kilo per skrue. I skjær, altså med lasten på tvers av skaftet, holder samme skrue to til tre ganger så mye.
Holder det å skru i endeved hvis jeg bare bruker lang nok skrue?: Nei. Uttrekk i endeved faller til under halvparten av uttrekk på tvers av fibrene, og verdien er mye mer variabel — den avhenger av hvor skruen treffer mellom årringene. Lengde kompenserer ikke for retningen. Bruk et vinkelbeslag som overfører lasten til skjær i sidevirket i stedet.
Er franske treskruer sterkere enn vanlige treskruer?: Ja, vesentlig, men først og fremst fordi de er tykkere og har grovere gjenge. En 10×80 fransk treskrue med 60 mm i virket gir rundt 6000 N karakteristisk uttrekk, altså cirka tre ganger en 6,0×120. Til gjengjeld må de forbores, og de krever fastnøkkel eller pipe — de skrus ikke med drill.
Kan jeg bruke terrasseskruer i bjelkesko og vinkelbeslag?: Nei. Beslagene er dimensjonert med en bestemt ankerskrue i hullene, og kapasiteten som er dokumentert for beslaget gjelder bare med den. Terrasseskruer er delgjengede, ofte hardere og har tynnere kjerneparti, og oppfører seg sprøtt i skjær. Bruk ankerskruene beslagsystemet er beregnet for.
Dobler jeg kapasiteten ved å bruke dobbelt så mange skruer?: Ikke helt. Eurokode 5 regner et effektivt antall skruer lik antallet opphøyd i 0,9 for uttrekk, fordi lasten aldri fordeler seg helt jevnt. Ti skruer gir kapasitet som cirka åtte, tjue som cirka fjorten. Det er fortsatt den beste måten å øke kapasiteten på, men regn med litt svinn — og pass på minsteavstandene, ellers sprekker virket i stedet.