Strekke nettinggjerde riktig: verktøy, stolper og festemidler
Et nettinggjerde som henger slapt etter én vinter er nesten aldri nettingens feil. Det er endestolpen som har vandret, eller kramper som er slått for hardt inn. Her er rekkefølgen, dimensjonene og festemidlene som gir et gjerde du kan spenne fingeren mot om ti år.
Kort svar: det er spenntråden du strammer, ikke nettingen
Lasten i et nettinggjerde ligger i to eller tre spenntråder som går ubrutt fra endestolpe til endestolpe. Nettingen henger på trådene og skal bare festes løst underveis. Prøver du å dra selve nettingen stram mellom linjestolpene, får du bølger i toppen etter første frostperiode — maskene gir etter lokalt, og du har ingen måte å ta det inn igjen på.
Oppskriften er derfor: sett endestolper og hjørnestolper kraftig nok og avstiv dem, dra spenntråd i topp og bunn (og på midten om gjerdet er over 1,2 m), stram hver tråd med sin egen trådstrammer, og fest nettingen med U-kramper som holder tråden inntil stolpen uten å klemme den fast.
Skal du huske én ting: all strammekraften ender i endestolpen. Er den underdimensjonert eller uavstivet, spiller det ingen rolle hvor pent du strammer — gjerdet blir slapt fordi stolpen lener seg innover.
Endestolpen og hjørnestolpen tar hele draget
En ordentlig strammet spenntråd står med et par hundre kilo drag. Med tre tråder betyr det et halvt tonn horisontal last i toppen av endestolpen, og den lasten forsvinner ikke — den skal ned i bakken. Linjestolpene imellom bærer nesten ingenting horisontalt; de holder bare høyden og hindrer at gjerdet bukter seg.
Dimensjonér deretter. Endestolpe og hjørnestolpe: minimum rund stolpe Ø12–15 cm eller firkant 98×98 mm, minst 90 cm ned i bakken og aldri grunnere enn frostfri dybde på stedet. Linjestolpene klarer seg med Ø8–10 cm eller 73×73 mm, 70–80 cm ned. Bruk trykkimpregnert virke i NTR klasse A der stolpen står i jordkontakt — klasse AB er ikke godkjent for det.
Avstivning er det som faktisk holder endestolpen på plass. Sett en skråstiver fra toppen av endestolpen ned til foten av første linjestolpe, i motsatt retning av draget, med cirka 45 graders vinkel. På et hjørne trenger du én stiver i hver gjerderetning. Alternativet er bardun med bakkefeste, men skråstiver i tre er stivere og tåler frost bedre.
Stolpeavstand, høyde og fall i terrenget
Standard senteravstand på nettinggjerde er 2,5–3,0 meter. Går du lengre, må trådene strammes hardere for å holde nettingen rett, og du legger mer last på endestolpene. Går du kortere enn 2 meter, kaster du bort stolper uten å vinne noe — bortsett fra i brytepunkter der terrenget knekker.
Høyden styres av hva gjerdet skal stenge ute eller inne: 1,0–1,2 m rundt hage og tomt, 1,5 m for hund som hopper, og 1,8–2,0 m der hjort og rådyr er problemet. Legg til at nettingen skal stå 3–5 cm over bakken, ikke ned i den — netting som ligger i gresset ruster i bånn og fryser fast om vinteren.
Følg terrenget, ikke horisonten. Nettinggjerde tåler jevnt fall fint så lenge spenntrådene går parallelt med bakken. Ved brå knekk setter du en stolpe nøyaktig i knekkpunktet og lar tråden brytes der — ellers står toppen stram og bunnen slakk, eller omvendt. I søkk der trådene vil løfte seg fra bakken, sett en ekstra kort stolpe og krampe trådene ned.
Spenntråd, trådstrammer og strammestang — de tre du ikke kan hoppe over
Spenntråden er gjerdets ryggrad. Plastbelagt tråd i 2,7/3,5 mm er standarden til vanlig nettinggjerde og flettverk: 2,7 mm stål med belegg opp til 3,5 mm. Belegget er ikke pynt — det er det som gjør at tråden tåler å ligge mot fuktig netting i tjue år. Regn to tråder opp til 1,2 m gjerdehøyde, tre tråder over det, og fire på et viltgjerde på 1,8–2,0 m.
Trådstrammeren er 105 mm varmforsinket og monteres nær endestolpen på hver enkelt tråd. Du strammer med en vanlig fastnøkkel, noen omdreininger av gangen, og den holder spennet uten at du trenger talje eller vinsj. Beregn én per tråd — det er hele poenget at trådene kan justeres uavhengig av hverandre. Til grønt flettverksgjerde finnes samme strammer plastbelagt i grønt, så den ikke lyser mot gjerdet.
Strammestangen er den som skiller et proft gjerde fra et hjemmesnekret. Det er en 8 mm stang som tres loddrett gjennom maskene i enden av nettingen og festes til endestolpen. Da drar du i hele gjerdehøyden samtidig i stedet for i tre-fire masker, og nettingen står rett i kanten i stedet for å bli trukket skjevt. Velg lengde etter gjerdehøyden — 1050, 1300, 1550, 1850 og 2050 mm dekker de vanlige høydene.
U-kramper: den vanligste feilen er å slå dem for hardt inn
En U-krampe skal holde spenntråden inntil stolpen, ikke klemme den fast. La 1–2 mm klaring — tråden skal kunne gli i krampa når du strammer og når stålet trekker seg sammen i kulde. Slår du krampa i bånn, låser du tråden fast per stolpe: strammer du så, får du et stramt spenn og fire slakke, og en tråd som til slutt ryker i et av festepunktene.
Dimensjonen følger tråden. 3,0×30 mm holder til lett flettverk og tynn tråd, 4,0×40 mm er riktig til spenntråd og viltnetting, og 4,5×45 mm brukes der du fester grov tråd i harde stolper. Slå krampa inn på skrå i forhold til fiberretningen, cirka 45 grader, så de to beina havner i hver sin årring. Da splitter de ikke stolpen på langs, og de sitter merkbart bedre.
Mellom stolpene er det bindetråd som gjør jobben. Bind nettingen til spenntråden hver 30–40 cm — det er dette som hindrer at nettingen buler ut mellom stolpene når en elg eller en snøfonn presser på. Én rull på 100 m holder til et godt stykke gjerde. Står gjerdet ved kysten, gå opp fra hvit elforsinket til varmforsinkede kramper; elforsinket krampe i fuktig impregnert stolpe er den delen som gir seg først.
Rekkefølgen som fungerer
Sett hjørne- og endestolper først, og bare dem. Stamp eller støp dem, monter skråstiverne, og la dem stå til de har satt seg. Spenn så en snor mellom endestolpene og sett linjestolpene etter snora — det er den eneste måten å få gjerdet rett på over lange strekk.
Fest spenntråden i den ene endestolpen, dra den langs hele strekket og monter trådstrammeren i den andre enden. Stram til tråden gir tone når du knipser på den, og bare gir 2–3 cm etter når du trykker midt i spennet. Ikke overstram plastbelagt tråd — belegget kan sprekke, og da har du en blank stålkjerne som ruster.
Rull deretter ut nettingen med rullen stående på høykant langs gjerdelinja, tre strammestangen gjennom maskene i enden og dra nettingen til mot endestolpen. Krampe fast mot linjestolpene fra den ene enden mot den andre, og bind til slutt nettingen til spenntrådene. Jobben går dobbelt så fort med to personer, og du får et vesentlig rettere gjerde.
Tele, snø og etterstramming — norske forhold
Stål trekker seg sammen i kulde. En 50 meter lang spenntråd blir cirka 6 mm kortere for hver 10 grader temperaturen faller, og den forskjellen kjennes godt på et stramt gjerde. Strammer du i 25 varmegrader til absolutt maks, står gjerdet som et strengeinstrument i februar og drar i endestolpene hele vinteren. Stram godt, men behold litt reserve — det er derfor trådstrammeren sitter der.
Der det brøytes, er snøkast den store belastningen. Hold bunntråden 5 cm over bakken så nettingen ikke fryser fast i isen og rives opp når fonna beveger seg, og vurder tettere stolpeavstand langs veien. Tele løfter stolper som står for grunt — en linjestolpe som står 50 cm ned kommer opp igjen om våren og tar med seg gjerdehøyden.
Etterstram etter første sesong. Nytt gjerde setter seg alltid: stolpene finner plassen sin, nettingen strekker seg litt, og trådene henger noen millimeter. Noen omdreininger på hver trådstrammer med fastnøkkel er hele jobben. Gå samtidig over kramper som har løsnet og sjekk at skråstiverne står i lodd — ti minutter i året er forskjellen på et gjerde som holder i femten år og ett du bygger om etter fem.
Ofte stilte spørsmål
- Hvor stor avstand skal det være mellom stolpene i et nettinggjerde?
- 2,5–3,0 meter senteravstand er standarden. Lengre spenn krever hardere stramming og gir mer last på endestolpene; kortere enn 2 meter gir sjelden noe igjen. Sett alltid en ekstra stolpe der terrenget knekker, i søkk og på begge sider av en grindåpning.
- Hvor mange spenntråder trenger jeg?
- To — topp og bunn — opp til 1,2 meter gjerdehøyde. Tre tråder over det, med den tredje omtrent midt på høyden. På viltgjerde på 1,8–2,0 meter bør du opp i fire. Uten bunntråd buler nettingen ut nederst så snart noe presser på den.
- Hvor stram skal spenntråden være?
- Så stram at den gir tone når du knipser på den, og bare gir 2–3 cm etter når du trykker med tommelen midt i spennet. Mer enn det er overstramming: plastbelegget kan sprekke, og du drar endestolpene innover. Stram heller litt mindre i sommervarme og etterstram til høsten.
- Kan jeg stramme gjerdet med bil eller traktor?
- Ikke i selve nettingen. Draget blir umulig å dosere, og du river maskene skjevt lenge før tråden er stram. Bruk strammestang mot endestolpen for nettingen og trådstrammer på hver spenntråd — begge deler er laget for å gi jevnt, kontrollert drag som du kan justere begge veier senere.
- Hvilken krampe skal jeg bruke til nettinggjerde?
- 4,00×40 mm U-krampe til spenntråd og viltnetting, 3,00×30 mm til lett flettverk og tynn tråd. Slå dem inn på skrå i forhold til fiberretningen og la 1–2 mm klaring, så tråden kan bevege seg. Ved kysten velger du varmforsinket framfor hvit elforsinket.
- Må endestolpen støpes ned?
- Ikke nødvendigvis. En stolpe satt i godt stampet pukk til frostfri dybde, med skikkelig skråstiver, står ofte bedre enn en dårlig nedstøpt stolpe — pukken drenerer, mens betong som sprekker holder på vann. Det avgjørende er dybden og avstivningen, ikke støpen.