Hva er billigst, tregjerde eller nettinggjerde?

Nettinggjerde, og forskjellen øker med lengden. Et nettinggjerde krever én rull, kramper og spennetråd per meter, mens et tregjerde krever mellom 8 og 20 bord, to slåer og 10–25 skruer per meter. På korte strekk er forskjellen liten, men over hundre meter er nettinggjerdet klart rimeligst både i materialer og i arbeidstid.

Hvor langt fra hverandre skal gjerdestolpene stå?

Til tregjerde regner du c/c 1,8–2,0 meter, og ned mot 1,8 meter hvis gjerdet er tett og høyere enn 1,5 meter, siden vindlasten da blir betydelig. Til nettinggjerde kan mellomstolpene stå c/c 2,5–3,0 meter, men hjørne- og endestolpene må være kraftigere og skråstivet fordi de tar hele strekket.

Kan jeg bruke spiker i stedet for skruer på et tregjerde?

Du kan, men ikke gjør det. Treverket svinner og sveller gjennom sesongen, og spikeren jobber seg gradvis ut mens en gjenget skrue holder grepet. Bruk 4,5×60 eller 5,0×70 mm treskruer med torx, to i hvert krysningspunkt, så bordet heller ikke kan vri seg.

Hvor hardt skal U-krampen slås inn i stolpen?

Ikke helt inn. La det stå igjen omtrent 2 mm klaring slik at tråden kan gli. Klemmer du nettingen fast i hver stolpe, samler temperaturbevegelse og dyrepress seg opp som spenning i det punktet, og tråden ryker der. Slå krampen inn på skrå mot fiberretningen så den ikke arbeider seg ut over tid.

Kan jeg bruke elforsinkede skruer i et gjerde av impregnert virke?

Nei. Impregnert virke inneholder kobbersalter som bryter ned sinklaget, og elforsinkede skruer har bare 5–12 mikrometer sink å gi fra seg. Resultatet blir brune skjolder i bordet og skruehoder som svikter etter få år. Bruk A2 rustfritt i innlandet og A4 syrefast nærmere enn en mil fra sjøen.

Kan jeg kombinere netting og tregjerde?

Ja, og det er ofte den beste løsningen. Sett nettingen på innsiden av stolpene bak et stakittgjerde: da får du utseendet utenfra og funksjonen innenfra, uten å bygge et tett gjerde som tar full vindlast. Nettingen krampes i stolpene, og du kan velge spalteavstand i bordkledningen helt fritt.

Kunnskapsbank · 15. august 2026

Tregjerde eller nettinggjerde: fordeler, ulemper og festemidler

Valget mellom tregjerde og nettinggjerde handler sjelden om smak alene. Det handler om hvor mange meter du skal ha, hva gjerdet skal stoppe, og hvor mye tid du er villig til å bruke på det hvert år. Her er den praktiske forskjellen — inkludert festemidlene, som er der de fleste gjør feilen.

Kort svar: lengden og formålet avgjør

Skal du gjerde inn en hage, en uteplass eller et forhage-areal på under hundre meter, og gjerdet skal ses hver dag — velg tregjerde. Skal du gjerde inn et jorde, en beitehage, en tomtegrense i skogkant eller noe annet over hundre meter der funksjon veier tyngre enn utseende — velg nettinggjerde.

Grunnen er materialmengde per meter. Et stakittgjerde eller et tett tregjerde krever mellom 8 og 20 bord per løpemeter avhengig av høyde og spalte, pluss to slåer og skruer i hvert festepunkt. Et nettinggjerde er én rull, noen kramper og en spennetråd i topp og bunn. På ti meter merker du det ikke. På tre hundre meter er det forskjellen på en helg og tre helger.

Levetiden trekker samme vei. Varmforsinket gjerdenetting med god forankring står typisk 20–30 år uten annet enn en visuell kontroll i året. Et tregjerde i NTR-impregnert virke holder normalt 15–25 år, men da har det vært vasket, kanskje beiset, og hatt et par bord byttet underveis. Regn med at tregjerdet koster deg litt arbeid hver eneste vår.

Tregjerde: hva du faktisk får

Tregjerdet gir deg tre ting netting ikke kan gi: innsyn kan stenges helt, høyden kan varieres fritt, og det kan repareres i biter. Går et bord i stykker, skifter du det bordet. Rives en netting løs på tjue meter, må hele strekket strammes på nytt.

Til gjengjeld er tregjerdet vindutsatt. Et tett gjerde på 1,8 meter er i praksis en levegg, og laster stolpene hardt ved kuling. Da må stolpeavstanden ned til c/c 1,8–2,0 meter, stolpene opp i 98×98 mm, og forankringen dimensjoneres for velt — ikke bare for vekt. Et luftig stakittgjerde på 1,0 meter slipper vinden gjennom og kan stå med samme stolpeavstand i 73×73 mm.

Vedlikeholdet er forutsigbart hvis du planlegger for det. Hold nederste bord minst 50–100 mm over bakken slik at endeved ikke står i vått gress, bruk NTR AB-virke over bakken og NTR A i stolper som går ned i jord, og kapp aldri en stolpe uten å behandle snittflaten. Endeved suger fukt tjue ganger raskere enn sideved, og det er nesten alltid der et tregjerde begynner å råtne.

Nettinggjerde: hva du faktisk får

Nettinggjerdet er billigst per meter, raskest å sette opp og lettest å følge i kupert terreng. En knutenetting eller flettverksnetting følger bakkekonturen på en måte et tregjerde aldri gjør — der tregjerdet må trappes ned i seksjoner, ruller nettingen bare videre over kula.

Det er også det eneste realistiske valget når gjerdet skal holde dyr inne eller ute. Sau, geit og storfe presser mot gjerdet med hele kroppsvekten. Et stakittgjerde tar den lasten i skruene i hvert bord; en netting tar den i spennetråden og fordeler den ut i strekkstolpene i hver ende. Det er derfor beitegjerder alltid er netting, og aldri bord.

Ulempen er utseendet og at feil monteringsteknikk straffer seg umiddelbart. En netting som ikke er strammet nok henger, poser mellom stolpene og blir en fallgruve for viltet du ville holde ute. En netting som er strammet for hardt mot en for svak hjørnestolpe drar hjørnet skjevt i løpet av første vinter. Balansen mellom de to er hele håndverket.

Stolpene: samme jobb, ulike krefter

Uansett hvilken gjerdetype du velger, er det stolpene og forankringen som avgjør om gjerdet står rett om ti år. Til tregjerde bærer hver stolpe vekten av bordene og vindlasten på flaten. Til nettinggjerde bærer de aller fleste stolpene nesten ingenting — det er hjørnestolpene og strekkstolpene i hver ende som tar hele strekket.

Praktisk betyr det at nettinggjerdet kan ha slanke mellomstolper med c/c 2,5–3,0 meter, men må ha kraftige, skråstivede hjørner. Tregjerdet trenger jevnt kraftige stolper hele veien, med c/c 1,8–2,0 meter, men ingen ekstra forankring i hjørnene.

Til forankring har du tre veier: nedgraving og komprimering med pukk, nedstøping, eller stolpesko på fundament. Nedgraving med pukkdrenering i bunnen er fortsatt det beste for gjerdestolper i jord — den slipper vann ut, og telen løfter mindre enn den gjør på en glatt betongklump. Skal stolpen stå på betong eller på et støpt punktfundament, bruk stolpesko slik at treverket kommer opp fra flaten og ikke står i stående vann. Til lette gjerder og midlertidige strekk går jordspyd raskt og lar deg justere høyde i ettertid.

Festemidler til tregjerde

Bordene festes med treskruer, ikke spiker. Spiker jobber seg ut når treverket svinner og sveller gjennom året, og et gjerde med tusen spiker er tusen fremtidige irritasjonsmomenter. Bruk 4,5×60 eller 5,0×70 mm treskruer med torx til bord på slå, og to skruer i hvert krysningspunkt slik at bordet ikke kan vri seg.

Materialvalget følger de samme reglene som ellers ute. Impregnert virke inneholder kobbersalter som spiser elforsinket sink, så elforsinkede skruer hører ikke hjemme i et utegjerde. I innlandet holder A2 rustfritt eller herdet rustfritt fint. Mindre enn en mil fra sjøen går du opp til A4 syrefast på alt synlig. Skal gjerdet være sort, bruk sorte kledningsskruer i herdet rustfritt — sorte skruer som bare er lakkert over elforsinket stål gir brune striper nedover bordet innen andre sesong.

Slåene festes til stolpene med vinkelbeslag eller gjennomgående skruer i 6,0×120 mm eller kraftigere, avhengig av dimensjon. Regn omtrent 20–25 skruer per løpemeter på et tett tregjerde på 1,8 meter, og rundt 10 per meter på et luftig stakitt. Kjøp storpakning — du kommer til å bruke flere enn du tror.

Festemidler til nettinggjerde

Nettingen festes til trestolper med U-kramper. Dimensjon 3,5×35 mm i varmforsinket utførelse er standard til vanlig gjerdenetting; til grovere netting og høyere strekk går du opp til 4,0×40 mm. Bruk fire til seks kramper per stolpe, fordelt over høyden, og alltid en i topptråden og en i bunntråden.

Den viktigste detaljen er hvor hardt du slår. Krampen skal ikke klemme tråden fast — den skal holde den på plass mens tråden fortsatt kan gli et par millimeter. Slår du krampen helt i bånn, låser du nettingen til hver enkelt stolpe, og temperaturbevegelse og dyrepress bygger opp spenning som til slutt kutter tråden i akkurat det punktet. La det stå igjen omtrent 2 mm klaring, og slå krampen inn på skrå mot fiberretningen så den ikke arbeider seg ut.

Strekket tas i en spennetråd i topp og bunn, strammet med trådstrammer eller strekkfisk mot en skråstivet hjørnestolpe. Trådstrammeren er den varianten du kan justere om igjen senere uten verktøy av betydning, og det er verdt mye på et gjerde du skal leve med i tjue år. Strekkfisk i rustfritt gir finere justering og penere resultat der gjerdet er synlig. Uansett: stram i etapper langs hele strekket, ikke alt på ett punkt, ellers drar du nettingen skjev.

Kombinasjonen, og fire situasjoner

Den beste løsningen er ofte begge deler. Netting på innsiden av et stakittgjerde gir deg utseendet fra gaten og funksjonen mot hunden eller hønene, uten at du må bygge et tett gjerde. Da fester du nettingen med kramper i stolpene bak bordene, og slipper å tenke på spalteavstand i bordkledningen i det hele tatt.

Fire situasjoner og fasiten: Hagegjerde mot gate, under 50 meter, ses daglig — tregjerde i stakittform, c/c 1,8 meter, rustfrie skruer. Beitehage eller jorde over 200 meter — nettinggjerde med skråstivede hjørner og spennetråd i topp og bunn. Hundegård eller hønsegård — netting, gjerne med tett tregjerde på den siden som vender mot naboen. Tomtegrense i skogkant der ingen ser gjerdet — netting, alltid.

Én ting gjelder begge veier: gjerdet blir aldri bedre enn det svakeste festepunktet. Det er billigere å bruke tjue prosent mer på skruer, kramper og forankring nå enn å rette opp et gjerde som har sunket eller mistet strekket om fem år. Sett stolpene rett, forankre hjørnene skikkelig, og velg festemidler i riktig materiale — så gjør resten seg selv.

Ofte stilte spørsmål

Hva er billigst, tregjerde eller nettinggjerde?: Nettinggjerde, og forskjellen øker med lengden. Et nettinggjerde krever én rull, kramper og spennetråd per meter, mens et tregjerde krever mellom 8 og 20 bord, to slåer og 10–25 skruer per meter. På korte strekk er forskjellen liten, men over hundre meter er nettinggjerdet klart rimeligst både i materialer og i arbeidstid.
Hvor langt fra hverandre skal gjerdestolpene stå?: Til tregjerde regner du c/c 1,8–2,0 meter, og ned mot 1,8 meter hvis gjerdet er tett og høyere enn 1,5 meter, siden vindlasten da blir betydelig. Til nettinggjerde kan mellomstolpene stå c/c 2,5–3,0 meter, men hjørne- og endestolpene må være kraftigere og skråstivet fordi de tar hele strekket.
Kan jeg bruke spiker i stedet for skruer på et tregjerde?: Du kan, men ikke gjør det. Treverket svinner og sveller gjennom sesongen, og spikeren jobber seg gradvis ut mens en gjenget skrue holder grepet. Bruk 4,5×60 eller 5,0×70 mm treskruer med torx, to i hvert krysningspunkt, så bordet heller ikke kan vri seg.
Hvor hardt skal U-krampen slås inn i stolpen?: Ikke helt inn. La det stå igjen omtrent 2 mm klaring slik at tråden kan gli. Klemmer du nettingen fast i hver stolpe, samler temperaturbevegelse og dyrepress seg opp som spenning i det punktet, og tråden ryker der. Slå krampen inn på skrå mot fiberretningen så den ikke arbeider seg ut over tid.
Kan jeg bruke elforsinkede skruer i et gjerde av impregnert virke?: Nei. Impregnert virke inneholder kobbersalter som bryter ned sinklaget, og elforsinkede skruer har bare 5–12 mikrometer sink å gi fra seg. Resultatet blir brune skjolder i bordet og skruehoder som svikter etter få år. Bruk A2 rustfritt i innlandet og A4 syrefast nærmere enn en mil fra sjøen.
Kan jeg kombinere netting og tregjerde?: Ja, og det er ofte den beste løsningen. Sett nettingen på innsiden av stolpene bak et stakittgjerde: da får du utseendet utenfra og funksjonen innenfra, uten å bygge et tett gjerde som tar full vindlast. Nettingen krampes i stolpene, og du kan velge spalteavstand i bordkledningen helt fritt.